Det hender jeg setter meg ved kjøkkenbordet litt sent på dagen og merker at ambisjonene for middagen har krympet siden lunsj.
Ikke dramatisk. Bare nok til å forstå at dette ikke blir kvelden for hjemmelaget pasta eller langtidskokt saus.
Det blir skapmat.
En boks tomater har jeg som regel. Pasta også. Hvitløk pleier å ligge et sted, litt på skrå, med den rolige selvfølelsen hvitløk gjerne har.
Og så er det ansjosen.
Den lille boksen som ikke akkurat frister, men venter. Som en litt misforstått slektning ingen helt vet hvor de skal plassere, før det viser seg at vedkommende faktisk kan noe nyttig.
Ansjos har et rykte.
Noen forsvarer den. Andre styrer unna.
Men i varm olje med hvitløk skjer det noe. Den løser seg opp og slutter etter hvert å smake først og fremst av ansjos.
Den blir dybde.
Kanskje er det derfor jeg liker denne pastaen. Den begynner så beskjedent. Den ser ikke ut som et måltid som skal gjøre inntrykk. Bare som noe man lager fordi man må ha middag.
Man setter over pastavannet og salter godt.
Så olje i pannen. Hvitløk i skiver. Fire, fem ansjosfileter.
Ikke så mange at ansjosen overtar samtalen.
Det skal bare surre rolig. Ansjosen skal løse seg opp, nesten forsvinne.
Så kommer tomatene. Hele, hermetiske. De knuses med sleiven og får stå og småputre mens pastaen koker.
Litt pepper. Kanskje chili.
Salt kan vente. Ansjosen har allerede tatt med sitt.
Når pastaen er nesten ferdig, løftes den over i sausen sammen med litt kokevann. Da samler det hele seg. Tomat, olje og pasta begynner å høre sammen.
Så spiser man.
Gjerne med persille, hvis man har vært et slikt menneske den dagen. Og kanskje et stykke brød, for sausen bør ikke bli liggende igjen.
Det er ikke noen stor middag.
Men man lærer stadig dette på kjøkkenet: Det som gjør mest av seg, er ikke alltid det viktigste.
Noen ganger er det den lille boksen bakerst i skapet som redder kvelden.
Kort oppskrift
Surr 2 fedd hvitløk i skiver og 4–6 ansjosfileter forsiktig i olivenolje. Ha i 1 boks hele hermetiske tomater og la sausen småputre mens pastaen koker. Smak til med pepper og eventuelt litt chili. Vend inn pastaen med litt av kokevannet. Server gjerne med persille og brød.