Foto: Adobe Stock
Ivan Vindheim er sjef i Mowi, verdens største produsent av oppdrettslaks. Han mener mange som uttaler seg om næringen, burde tatt på seg støvlene først.
Det er et rimelig poeng.
Jeg har aldri stått på en merd. Jeg har aldri avlust en laks. Det finnes kunnskap der ute som jeg ikke har.
Så jeg lar støvlene stå.
Jeg leser rapportene i stedet.
De er skrevet av Veterinærinstituttet, Mattilsynet og Havforskningsinstituttet. Der jobber folk som kan dette. De har både støvler og regneark.
274 merder
I 2025 døde nær 55 millioner oppdrettslaks i norske sjøanlegg.
55 millioner er vanskelig å se for seg. Etter en stund blir det bare nuller.
En merd kan ha opptil 200 000 fisk.
Fyll en merd. Fyll en til. Fortsett.
Når du kommer til 274, har du omtrent like mange fisk som døde i norske sjøanlegg i 2025.
Året før døde flere.
Det var en forbedring.
Laksen har et problem
Oppdrettslaks dør av sykdom. Sår. Problemer med gjellene. Skader.
Og lus.
Lusa må bort. Fisken behandles.
Behandlingen kan også skade fisken.
Veterinærinstituttet peker på sykdom og skader etter behandling mot lakselus som viktige årsaker til at fisk dør.
Laksen får et problem. Vi behandler problemet. Behandlingen kan bli et nytt problem.
Så behandler vi videre.
Alle vil at fisken skal leve
På merdene jobber røktere, biologer og veterinærer. De kjenner fisken. De ser når noe er galt.
De vil at fisken skal leve.
Det vil Mowi også.
Død laks er dårlig fiskevelferd. Den er også dårlig butikk.
Likevel dør fisken.
Det er derfor tallet er interessant.
Har de kontroll?
Mattilsynet har undersøkt hvordan store oppdrettsselskaper arbeider med risiko og fiskevelferd.
De har funnet mangler.
Tilsynet etterlyser bedre risikostyring, mer systematisk bruk av data og bedre dokumentasjon av fiskevelferd.
Folkene kan være flinke.
Systemet kan likevel svikte.
Da hjelper det ikke med nye støvler.
Fem prosent
Regjeringen vil ha dødeligheten ned mot fem prosent.
Vindheim mener målet er urealistisk.
Noen oppdrettsanlegg har allerede klart dette.
Da står vi igjen med et enkelt spørsmål.
Er fem prosent urealistisk?
Eller er måten vi produserer laks på, problemet?
Den andre laksen
Så finnes det en annen laks.
Den står ikke i merden.
Den svømmer forbi.
Og den møter lusa.
Lakselus finnes naturlig i sjøen. Men Havforskningsinstituttet anslår at oppdrett er opphav til mer enn 97 prosent av all lakselus i Norge.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning sier at lakselus fra oppdrett er den største menneskeskapte trusselen mot norsk villaks.
Oppdrett er ikke villaksens eneste problem.
Men akkurat dette problemet kommer fra merdene.
Vi er svært flinke
Norge kan mye om laks.
Vi klekker den. Vaksinerer den. Fôrer den. Filmer den. Måler vannet rundt den. Teller lus.
Vi har brønnbåter, sensorer og datasystemer. Biologer, veterinærer og forskere.
Vi har penger.
Vi har folk med støvler.
Vi kan sende fersk norsk laks til den andre siden av verden.
Vi har fått til nesten alt.
Bortsett fra dette:
Altfor mye av fisken dør før den kommer dit.
Det var en forbedring
Vindheim snakker om arbeidere med støvlene på.
Det har de hver dag.
På et oppdrettsanlegg skal den døde fisken tas opp minst én gang om dagen. Når dødeligheten er høy, kan det måtte gjøres flere ganger.
Fisken tas opp.
Den registreres.
Den kvernes.
Så kommer en ny dag.
Ved årets slutt samles tallene.
I 2025 var tallet nær 55 millioner laks.
Året før var det høyere.
Det skal også med.
Færre fisk døde.
Det var en forbedring.
Kilder: Veterinærinstituttet, Fiskehelserapporten 2025 · Mattilsynet, systemrevisjoner av oppdrettsselskaper · Havforskningsinstituttet, Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2026 · Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, Status for norske laksebestander 2026 · Regjeringen, Meld. St. 8 (2024–2025) · Akvakulturdriftsforskriften.