Foto: Per Christian Bakken | Utsikt fra Krokåsen i Svelvik.
Fra hytta på Krokåsen ser Drammensfjorden fortsatt fredelig ut.
Noen dager ligger vannet blankt. Andre dager er det grått og ruglete. Når mørket kommer, blir hyttene langs land til små lysprikker.
Fjorden er så stor at den ser rolig ut, nesten uansett hva vi gjør med den.
På den andre siden av vannet, ved Sætre, ligger Chemring Nobel. Fabrikken produserer sprengstoff til militær og sivil bruk. Produksjonen skal økes.
Det er lett å forstå begrunnelsen. Det er krig i Europa. Etterspørselen øker. Arbeidsplasser og beredskap veier tungt.
Fjorden ligger der uansett.
Gjødsel i sjøen
Nitrogen er ikke gift. Det er gjødsel.
På åkeren får det plantene til å vokse. I fjorden gjør det det samme med algene.
For mye nitrogen gjør vannet grønnere og tettere. Tang og ålegress mister lys. Når algene dør og brytes ned, brukes oksygenet i vannet.
Fjorden kan se rolig ut på overflaten. Under blir det gradvis mindre liv.
Chemring Nobel har fått tillatelse til å slippe ut inntil 95 tonn nitrogen i året fra anlegget ved Sætre.
Bedriften og myndighetene viser samtidig til at dette utgjør under én prosent av alt nitrogenet som tilføres Oslofjorden.
Regnestykket kan være riktig. Likevel skjuler det mer enn det forklarer.
Utslippet skjer ett sted
Tenk deg at du søler bensin fra båten.
Fordelt på hele fjorden er mengden nesten ikke målbar. Men bensinen ble ikke fordelt over hele fjorden. Den havnet ved brygga.
Der ligger oljehinnen fortsatt.
Slik er det med nitrogenet også. Chemring Nobel slipper ikke ut litt overalt i Oslofjorden.
Utslippet kommer på ett sted. Ved Sætre.
Det er her vannet først må ta imot det.
En by i enden av røret
Det finnes en annen måte å forstå 95 tonn på.
Etter god rensing ligger restutslippet fra kommunalt avløpsvann gjerne på rundt et par kilo nitrogen per innbygger i året.
Chemring Nobels utslippsramme tilsvarer dermed restutslippet fra omtrent 50 000 mennesker.
I statens utredninger er utslippet fra den planlagte fabrikken anslått til et nivå som kan tilsvare mer enn 100 000 mennesker.
En mellomstor norsk by.
Det gjør ikke regnestykket fullkomment. Men det gjør størrelsen lettere å se.
En dugnad for noen?
Innbyggere og næringer langs Oslofjorden skal betale for bedre rensing. Kommunene investerer milliardbeløp. Landbruket får strengere krav. Fisket begrenses. Folk blir bedt om å bruke fjorden mer forsiktig.
Det kalles en dugnad.
Et spleiselag for fjorden.
Spørsmålet er om dugnaden gjelder alle likt.
Den nye sprengstoffabrikken planlegges sammen med staten. Den endelige utslippstillatelsen er ennå ikke fastsatt.
Samtidig skal det regionale renseanlegget for Drammen, Asker og Lier etter planen stå ferdig rundt 2032. Der skal mesteparten av nitrogenet i avløpsvannet fjernes.
Vi vet ennå ikke hvor mye den nye fabrikken får slippe ut det samme året.
Der røret står
Fra Krokåsen ser fjorden fortsatt rolig ut.
Hyttene langs land lyser om kvelden. Båtene går. Lyset skifter.
Hvis tallene deles på et stort nok område, kan nesten alt se lite ut.
Men fjorden regner ikke i prosent.
Den tar imot det som kommer ut av røret, der røret står.
En tidligere versjon av denne teksten ble publisert i Harvest Magazine.