Vi er flinke til å produsere laks.
Spørsmålet er om vi er like flinke til å holde den i live.
Hvert år dør millioner før de kommer til slakteriet.
Noen dør på land.
Flere dør i sjøen.
Store tall er vanskelige.
Så sett hundre laks i en merd.
Omtrent fjorten kommer ikke fram.
Det er lettere å se.
Barndommen
Villaksen bruker tid på å bli klar for havet.
I oppdrett går det fortere.
Lys, temperatur, fôr og vann styrer veksten.
Fisken skal vokse.
Den skal ut.
Produksjonen skal videre.
Men biologien har sitt eget tempo.
Det kan vi hjelpe den med.
Vi kan også presse den.
Forskjellen er viktig.
Hva spiser laksen?
Laks er en rovfisk.
Oppdrettslaksen spiser i dag langt mer planteråvarer enn før.
Det har redusert behovet for villfisk i fôret.
Det er bra.
Men det sier også noe om hva laksen er blitt.
En fisk fra havet er blitt et husdyr.
Raps.
Planteprotein.
Fiskemel.
Olje.
Alt blir til pellets.
Pelletsen blir til laks.
Det er effektivt.
Naturen
Et vanlig svar er at villaksen også dør.
Det gjør den.
Få vender tilbake til elva som voksen fisk.
Naturen er brutal.
Men naturen driver ikke oppdrettsanlegg.
Det gjør vi.
Vi bestemmer lyset.
Temperaturen.
Fôret.
Tettheten.
Veksten.
Da følger ansvaret med.
Regnearket
Ingen oppdretter ønsker død fisk.
Død fisk koster penger.
Det forskes.
Det bygges bedre anlegg.
Mye blir bedre.
Det skal sies.
Men systemet har et press i seg.
Mer fisk.
Mindre tid.
Høyere produksjon.
Hvert valg kan forklares.
Summen kan likevel bli at fisken må tilpasse seg systemet.
Ikke systemet fisken.
Det er der spørsmålet ligger.
Ikke om vi skal ha lakseoppdrett.
Men hva slags lakseoppdrett vi vil ha.
For når et hus vi selv har bygget lekker, skylder vi ikke på været.
Vi ser på konstruksjonen.