Vi har sterke meninger om mat.
Den skal være naturlig. Ekte. Gjerne minst mulig tuklet med.
Samtidig har vi ganske bestemte forestillinger om hvordan den skal se ut.
Smør skal være gult. Laks skal være rosa. Eggeplommen gjerne gyllen, helst med litt dragning mot oransje.
Det er ikke alltid naturen som ordner dette alene.
Gul margarin
En gang var margarin hvit.
Det var egentlig ganske logisk. Margarin er ikke smør.
Men den kunne farges gul og dermed ligne mer på det produktet den konkurrerte med. Det vakte motstand. I Québec var gul margarin forbudt i mange år fordi meierinæringen mente forbrukerne kunne forveksle den med smør.
Så vant gulfargen.
I dag ville nok en kritthvit margarin vekke større oppmerksomhet enn en gul.
Vi har lært hvordan margarin skal se ut.
Rosa laks
Så er det laksen.
Villaks får den rosa eller rødlige fargen gjennom maten den spiser. Pigmentet heter astaxanthin. Det finnes blant annet i små krepsdyr og andre organismer i næringskjeden.
Laksen lager ikke pigmentet selv.
Oppdrettslaks spiser pellets. Derfor tilsettes astaxanthin i fôret. Pigmentet kan komme fra naturlige kilder eller fremstilles industrielt.
Fisken tar det opp gjennom maten, og noe av det avleires i kjøttet.
Uten astaxanthin ville oppdrettslaksen vært langt blekere.
Det er altså ikke slik at noen farger fileten etterpå. Mekanismen ligner den naturlige. Pigmentet kommer gjennom maten.
Forskjellen er at i oppdrett kan mengden styres.
Dermed kan også fargen påvirkes.
Og vi forventer at laks skal være rosa.
Det er jo slik laks ser ut.
Den gylne plommen
Egget gjør omtrent det samme nummeret.
Fargen på eggeplommen påvirkes av hva høna spiser. Karotenoider i fôret gir plommen den gule og oransje tonen.
En høne som går ute og spiser planter og småkryp kan få mye slike pigmenter naturlig.
I moderne produksjon kan man også sette sammen fôret slik at plommen får den fargen man ønsker.
Det trenger ikke være noe galt i det.
Men det sier noe om oss.
En blek eggeplomme ser fort litt stusslig ut.
En mørk plomme ser rausere ut. Mer landlig. Kanskje sunnere.
Om den faktisk er det, er et annet spørsmål.
Maten vi kjenner igjen
Ingen av disse historiene trenger å være noen avsløring.
Astaxanthin i laksefôr er ikke det samme som å male fisken. Pigmenter i hønsefôr er ikke spesielt mystisk. Og gul margarin er neppe blant vår tids store problemer.
Det interessante ligger et annet sted.
Vi sier gjerne at maten skal være naturlig.
Samtidig har vi et ganske fast bilde av hvordan naturlig mat skal se ut.
Smøret lærte margarinen å være gul.
Villaksen lærte oppdrettslaksen å være rosa.
Og eggeplommen lærte oss at frokosten gjerne kan være litt gyllen.
Industrien har ikke funnet på alt dette alene.
Den har bare sett hva vi forventer.
Og vært ganske flink til å gi oss det.